21 grunner til at hunder og unger ikke er så ulike som du tror, Suzanne!

Suzanne Aabel har skrevet et innlegg om at «hunder ikke er barn». Og uten å gå inn for å fornærme noen, så må jeg påstå at jeg ikke er enig… Jeg vil aldri sette en hunds liv over et menneskebarn. Men det er ikke uten grunn at man som hundeeier ofte sier ting som «akkurat som en to-åring», selv om man risikerer å bli brutalt halshugget av alle foreldre med tobeinte barn som ikke har videre bred erfaring med hunder.

Så derfor følger min liste over grunner til at Suzanne Aabel kanskje ikke har helt rett. Noe som selvfølgelig kan forklares med at man ikke tenker over eller vet slike ting med mindre man har hatt en hund…

1. Unger er tillatt på restaurant. De må ikke bindes fast i gjerdet utenfor. Men hvor mange ganger hører man ikke at «ungene bråker så mye at det ødelegger stemningen på restauranten», eller hoteller / restauranter som reklamerer med at de kun er for voksne?

2. Du har ikke barna dine i bur i bilen. Ikke nødvendigvis hunden heller, finnes setebelter til firbeinte barn også!

3. Du skifter ikke bind på datteren din. Tørker ikke bikkja bak heller, står bare og venter på at den skal gjøre seg ferdig selv. Ikke ulikt en mor som skal lære ungen å gjøre fra seg på do og ikke i buksa.

4. Du er ikke redd for at sønnen din skal humpe/jokke vilt fremmede mennesker på leggen hver gang han er småkåt. Vent bare til du får tenåring i huset. Kanskje ikke bokstavelig talt, men sannelig ikke langt unna…

5. Ungen din lærer seg etter et drøyt år å kommunisere med noe annet enn mimikk, sikling og ivrige ansiktsuttrykk. Det gjør bikkja og, det er bare at du selv er særdeles dårlig i voff!

6. Du avler ikke frem nye menneskeraser med barna dine. Evolusjon!

7. Ungen din får ikke rabies av å leke med de lokale barna når dere er i utlandet. Er du nå sikker på det? Bikkja får ikke vannkopper!

8. Ingen med vettet i behold er allergisk mot ungen din. Vett har ingenting med saken å gjøre.

9. Du har ikke et skilt ved siden av ringeklokken hvor det står «vokt deg for ungen min». Det er vel mer fordi man ikke vil innrømme at ungen kan være grusom innimellom…

10. Ungen din sleiker deg ikke i trynet hver gang den er glad. Men våte slevjeklyser er ikke til å unngå. Og man kan faktisk lære hunden å ikke gjøre sånt…

11. Ungen din spiser ikke bæsj. Igjen, er du nå så sikker på det da?

12. Du putter ikke p-piller i leverposteien til datra di. Men for noen kunne det kanskje vært en ide…?

13. Det er ikke lenger greit å rope «FY!» for å lære ungen din å oppføre seg. For min del må du gjerne rope FY så mye du vil. Men skal du disiplinere en hund er det mest effektive å snakke rolig med en lav, mørk stemme… Roping fører til mer roping… Eller i det firbeinte tilfellet, bjeffing. Og en redd hund. Sound familiar?

14. Du parrer ikke sønnen din med nabojenta. (I hvert fall ikke her til lands.) Det klarer sønnen din selv.

15. Du blir aldri nødt til å forklare for bikkja di hvordan valper blir til. Da har du ikke møtt hunden min. Hadde jeg ønsket valper på han, hadde det krevd lang planlegging…

16. Ungen din sniffer ikke tilfeldige forbipasserende i underlivet. Men tilfeldig tafsing og grafsing på forbipasserende på utesteder og ellers er helt normalt.

17. Du har ikke mikrochip i øret på ungen din. (Unntatt på vestkanten der det tilsynelatende er helt greit å aktivere «Finn mine venner» på iPhonen til poden.) Det hadde løst mange verdensproblemer og gjort politiets arbeid med å holde styr på tenåringene dine mye enklere…

18. Sønnen din ligger (forhåpentligvis) ikke og slikker seg selv på ballene i sofaen. Men ikke bli overraska om han ligger og klør seg der. Hadde bikkja hatt armer, ville den nok gjort det samme…

19. Du synes kanskje det er imponerende når du lærer bikkja di å sitte, gå på to bein og hente pinner, men de kommer aldri til å gi deg frokost på senga. Ikke på morsdagen en gang. Det er sikkert noen som kan lære bikkja det og. Og hvem er det egentlig som lager frokost på senga, er det pappan eller poden på 2?

20. Ungen din klarer etter hvert å fikse dobesøkene sine selv. Bikkja har du ansvaret for dritten til hele livet. Har du aldri måttet skylle ned eller legge ned doringen etter ungen? Vel, da kommer det til å skje før eller senere…

Og sist men ikke minst:

21. Du avliver ikke ungen din hvis legeregningen blir for stor. Du avliver ikke bikkja av den grunn heller!

Så får det være opp til den enkelte å korsfeste meg for dette, men ha i bakhodet at dette er personlige erfaringer og meninger, og fullstendig motivert av sarkasme og humor. No offence intended!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s