What humans don´t understand…

20140525-142144-51704748.jpg

«Man kan ikke sammenligne hunder og unger!»

Standardkommentar fra foreldre når du i et lite øyeblikks ubetenksomhet sier noe som «akkurat som hunden min gjør» når toåringen gjør noe galt forr å få oppmerksomhet. For det er visst en fornærmelse for forelder at man sammenligner ungen deres med hunden din.

Vel, når det gjelder enkelte unger (ingen jeg kjenner, men man møter de overalt i offentligheten…) er det en fornærmelse mot hunden å sammenligne de to. Men for de fleste er det selvfølgelig ikke sånn. Og for å ha det helt klart, så er det ikke slik at kommentaren «akkurat som bikkja mi», betyr at jeg sammenligner hele ungen med hele hunden.

Jeg vil aldri sette en hund over et menneske, og jeg er fullstendig klar over at de fleste mennesker når de passerer to år, vokser fra en hvilken som helst hund. Men det er ikke til å stikke under en stol at hunder oppfører seg delvis som unger i trassalderen, og at både valper og unger har et «valpeblikk» som kan få Heksa Hvit til å smelte.

Så når jeg sammenligner ungen din med hunden min, så er det sjarmerende og søtt, ikke fornærmende! I alle fall ikke mot ungen, den klarer tross alt gjøre det samme som et dyr som til stadighet forsøker å stikke hodet sitt oppi rompa si!

«Reserveunge»

Ja, bikkja mi er som et barn for meg. Ikke fordi jeg ikke en dag har lyst på et eller flere tobeinte barn, jeg er såpass klar i toppen at jeg ser forskjellen i nytteverdi hos de to. Men fordi hunden min ikke har noen andre enn meg (og min samboer, selvfølgelig) i familien sin. Og i motsetning til en unge, som i løpet av 18 år, kommer til å fortelle deg gjentatte ganger at hanhun hater deg, vil hunden din aldri tenke tanken engang.

Du kan kjefte på hunden, og det første den gjør, er å gnu seg inntil deg og be om unnskyldning. Kjefter du på ungen, får du ei dør smelt i trynet. Så da er det vel ikke å forakte at jeg har en firbeint unge som elsker meg uansett hva som skjer.

Og for å være ærlig, jeg ville ikke engang vurdert å fullføre en mastergrad med en treårig unge i huset. Men en tre år gammel hund er fornøyd med en times joggetur, et tyggebein og mat for 600 kroner i måneden. Unge tilpasset studentøkonomi med andre ord…

Så neste gang jeg sammenligner ungen din med hunden min, ta det som et kompliment. Sjansen for at ungen din vokser opp og blir smartere enn pelsdotten min er trossalt relativt høy, så da er det vel ikke galt at den blir sammenlignet med noe så søtt, hengivende og trofast inntil det skjer?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s