8.mars, feminisme, abort og sånt

Det overrasker vel ingen at det dukker opp et utall leserinnlegg og kronikker om kvinners rettigheter når vi nærmer oss 8. mars med stormskritt. Og midt i denne jungelen av meninger, står Ellen Engelstads innlegg i Dagbladet med store bokstaver. Med en overskrift som inneholder «kroppsfokus», og en ingress som inneholder «sex» er store deler av befolkningen solgt, og bare må lese det.

Og ifølge Engelstad er det viktig at vi feminister kommer oss vekk fra debatten om kroppspress og heller snakker om likelønn og au-pair-ordningene. For ifølge Engelstad blir ikke dette tatt opp i offentlige fora, og da er det vår jobb som feminister å gjøre det. Jeg kjenner allerede nå at jeg blir flau over å være feminist. For det er kanskje bare jeg som er så gammeldags at jeg ser og hører nyhetssendinger, men jeg er ganske sikker på at likelønn har vært på agendaen siden før jeg fikk stemmerett, og au-pairer blir intervjuet i hytt og gevær. Ikke at det er en dårlig ting, alle saker trenger oppmerksomhet, men kom ikke her og fortell meg at det ties ihjel.

Jeg har skrevet om likestilling mange ganger, og alle gangene har jeg presisert at jeg mener den norske «kvoteordningen» ikke er rett måte å få et likestilt samfunn på. Jeg mener også at vi er langt på vei et likestilt samfunn så godt som noe. Vi har likestillingsombud, lov om likestilling, ja, vi har til og med vår egen statsråd som skal fremme likestilling. Det er ikke lov for sjefer å diskriminere på grunn av kjønn (eller andre forskjeller som etnisitet eller seksuell legning). Vi har regler som sier at kvinner og menn skal ha like muligheter i arbeidslivet. Vi har lover som skal sikre deltidsansatte mulighet for fulltidsstillinger dersom dette blir ledig, før nye ansatte hentes inn. Det finnes regelverk som sikrer likestilling mellom kjønnene og vel så det.

Så da burde kanskje feministenes neste trekk være å formidle dette? For selv om regelverket finnes, er det ikke noen hemmelighet at regler er til for å brytes, så også i arbeidslivet. Men er det rett måte å bekjempe disse bruddene når vi skal hyle opp om at kvinner diskrimineres fordi en arbeidsgiver går utenom reglene? Ville det ikke vært langt mer effektivt å bekjempe hvert brudd for seg? Den enkleste løsningen må jo være at enhver kvinne (og mann!) selv kan reagere på slike lovbrudd som pr nå er klassifisert som en forbrytelse mot likestilling mellom kjønnene.

—————————————————————————————————————–

Det neste store poenget til Engelstad, er at årets hovedparole i kvinnetoget handler om reservasjonsrett. Ikke noen bombe det akkurat, det har jo ikke vært annet på nyhetene siden regjeringens samarbeidsplattform ble presentert. Dette er visstnok nåtidens store feministsak. I hvilken verden er et menneskes liv en sak for feminister? Det er jo ikke akkurat sånn at vi snakker om diskriminering her, menn har ikke større rett til selvbestemt abort enn kvinner? Hvorfor skal det alltid presiseres at det er kvinners rett til selvbestemt abort?

Det vil i mitt hode aldri være en feministsak når det kommer til abort. Det er en sak som handler om menneskeverd, menneskesyn og livssyn. Og jeg skjønner at leger kan ønske å reservere seg mot det. Det er ikke snakk om å nekte kvinner abort, det er snakk om å be en kvinne bestille time hos en annen lege. Det koster deg 150,- kroner ekstra å la denne legen beholde sin samvittighet.

Det er for all del ikke meningen å påstå at kvinner ikke skal få ta abort. Men dersom du faktisk ønsker dette, er det så skrekkelig nødvendig å tvinge legen til å bryte sine etiske prinsipper? Har vi ikke en så stor dose medmenneskelighet i dette landet at vi kan be en annen lege om henvisning, en som ikke føler hans egen samvittighet blir kompromittert?

—————————————————————————————————————–

Vi lever altså i et land hvor feminisme ikke lenger handler om likestilling. Det er ikke snakk om rødstrømper som nekter å barbere seg under armene, det er snakk om folk som hyler ut hver gang kvinnesaksinteressen daler litt. Og hvis det er sånn at man skal være feminist når man er kvinne, ja da sier jeg opp!

Hovedbudskapet i Ellen Engelstads innlegg virker å være den dalende interessen for feminisme. Men hvor mange som regner seg som feminister og hvor mange som kjemper for likestilling er ikke nødvendigvis det samme. Etter å ha lest innlegg på innlegg om feminisme, er jeg fristet til å slutte å kalle meg feminist. For jeg er ikke for at kvinner skal ta over verden, men det virker av og til som det er målet til feminster der ute. (ikke for å skjære alle over en kam, men dessverre er det de som skriker høyest som avgjør hvordan en gruppe oppfattes) Så inntil noen kan definere hva feminisme er, så velger jeg å si takk og farvel. Jeg vil alltid være for likestilling, men jeg vil aldri støtte en bevegelse som tror klager, trusler og drama er måten å oppnå det på.

—————————————————————————————————————–

Og helt til slutt, TV2 har startet en ny serie, «det sterkeste kjønn», akkurat i tide til kvinnedagen. Og siden jeg er et sarkastisk menneske som elsker å provosere må jeg jo bare konkludere med at kvinner er definitivt det sterkeste kjønn. Og det handler ikke om at vi har mest muskler eller at vi er så sterk fordi vi føder barn. Men nettopp fordi den dagen forskningen får oss dithen at arvestoffer kan fremstilles kunstig, er det kvinnene som overtar, det er jo tross alt vi som føder. Så da kan vi faktisk kvitte oss med alle disse rotehodene av mannfolk!

One thought on “8.mars, feminisme, abort og sånt

  1. Så det er ikke bare meg som synes det er for stort fokus på abortloven? Konspirasjonsteoretikeren i meg sier at det er et lurt grep for å få oppmerksomheten bort fra alle de – misforstå meg rett – viktige sakene. På samme måte som serier om «bloggerne», artikler og innlegg som fokuserer på fremtredende kvinners antrekk, eller forteller oss at surprise, surprise, det er vi som gjør kjendisene til kjendiser er fine distraksjoner fra de egentlige samfunnsproblemene. Gud forby at vi skulle bry oss om hverandre heller enn hvilken lipgloss Angelina Jolie brukte sist hun var på en av sine humanitære reiser. Det er tross alt mye viktigere å vite at det var av merket Chantecaille enn hvorfor hun var der.
    Jeg føler feministbegrepet er misforstått, når dette innebærer å bruke leppestift – eller var det at man skulle nekte å bruke det? – unnlate å barbere seg under armene, handle økologisk, rakke ned på andre kvinner i egenskap av at du er feminist fordi du misliker hvordan de fremstiller seg selv – Beyonce’s Superbowl opptreden var visst et steg tilbake for feminismen – og krangle om hvorvidt et menneske har lov til å handle i tråd med sin etikk.
    Kanskje det er på tide vi feminister setter oss ned og forsøker å finne ut hva vi mener som feminister og hva vi mener som individer. Kanksje vi da kan bli enige om at det er litt viktigere å sørge for en holdningsendring der vi går fra kvinnen er en sjefete, bitchy «overachiever» og mannen er dyktig i jobben sin, men hun får jobben grunnet kjønnskvotering, til at begge er dyktige, men hun fikk jobben siden hun var best kvalifisert, enn å surke over en rosabloggers siste operasjon og hvorvidt dette gjør henne til et godt eller dårlig forbilde og hvem som har ansvar.
    Ooops! Ble en litt lengre kommentar enn jeg først hadde tenkt:p

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s