Når troen på menneskeheten forsvinner

Når troen på menneskeheten forsvinner etter noen få minutter på jobb en stakkars fredag, da er det kanskje noe galt med verden. Det er ikke nødvendigvis slik at det er noe galt med menneskeheten, det er kanskje heller noe galt med hverdagen vi stresser oss gjennom.

For det virker som stressede mennesker ikke innehar evnen til å tenke i det hele tatt. Og med det mener jeg ikke «tenke klart», jeg mener «tenke.». Vi er så stressa når helgehandelen skal unnagjøres, at vi ikke klarer å innse at når et transportbånd beveger seg forover, gjør også det vi legger oppå båndet, det. Vi klarer ikke bestemme oss for om vi trenger poser for å bære varene som lagde kul på handlevogna.

Vi klarer ikke tenke oss at midt på gulvet i en gang ikke er returstasjon for glassflasker, og vi klarer i alle fall ikke lese hva som står på prislapper. Og siden jeg ikke har jobbet i varehandelen lenge nok til å miste all tro på mennesket, må jeg bare konkludere med at det er stress og tidsklemma som fører til at vi ikke kan tenke. For jeg nekter å tro at mennesket er grunnleggende dumme.

——————————————————————————————————

Så, over til noe mye mer spennende. Hverdagen til en student. Kanskje ikke «høydaren» alle så frem til, men siden jeg ikke har noe bedre å skrive om, får det bli en beskrivelse av den ikke alt for spennende helga.

Min beste venn en tidlig mandags morgen

Min beste venn en tidlig mandags morgen

Siden store deler av helga gikk med til å sitte i en kasse og høre på at varer piper forbi, er det vel ikke mye fritid å snakke om. Det er jo dessverre slik at vi ikke har anerkjent studentlivet som en fulltidsjobb her i Norge, og derfor lar studenter låne penger tilsvarende omlag 25% jobb i året. Greit nok at vi får stipend av dette, og at vi nok er av de landene med best ordning for studenter, men når vi først skal være et foregangsland, kan vi jo gjøre det skikkelig.

Så, for oss som ikke bor på 10 kvm studenthybel, deler bad med et handballag og kjøkken med et fotballag, så er ekstrajobb 110% nødvendig. 130-140% arbeidsbelastning er jo ingenting…!

Dette innebærer at arbeidshelgene går til jobb, soving, sløving og ikke så mye annet. Store planer om å gå tur med bikkja i dagslys på et annet sted enn den opplyste, asfalterte vegen, ble erstattet med lufteturer av det korte slaget, og en stakkarslig joggetur på et par kilometer.

Ønsket resultat etter en joggetur!

Ønsket resultat etter en joggetur!

Det er underlig hvordan en hund lærer seg at «ho mor» ikke er i spesielt god joggeform. I begynnelsen var det full fart, og det eneste man trengte å gjøre var å få beina opp fra bakken med jevne mellomrom, så var det noen andre som besørget at de ble dratt forover. Men jo flinkere han blir til å jogge tur, jo mer må mor selv jobbe for gleden. Kanskje det er dette som skal til for å komme i «bikiniform» til sommeren.

Siden det ikke virker som hodet og fingrene kan samarbeide nok til å skrive et sammenhengende, vettig innlegg klokka halv åtte en mandags morgen, får dette bli det noe stakkarslige resultatet. L8r, ppl!

20130925-091259.jpg

2 thoughts on “Når troen på menneskeheten forsvinner

  1. Don’t get me started on people… Den egentlige planen, til far i huset fikk blod på tann, va jo å la barnan slite ut kverandre. I stedet va det ei lita pia her som, etter skitur og gufarbesøk, ikke visste kor ho sku legge sæ for å ha best mulig alt det en hund vil ha i huset. Æ trur d blir meir snørekjøring her, ja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s