«Bloggerne»

Advarsel: Inneholder store mengder sarkasme og ironi. Dersom innholdet er støtende, si det. Merk at eksempler ikke er reelle, men oppdiktede, og jeg ønsker ikke med dette å rakke ned på kjente bloggere, tvert imot. 

Bloggerne. Innerst inne ønsker vi alle å være som dem. Ikke de blonde, dumme rosabloggerne, eller de triste, seriøse bloggerne. Nei, vi ønsker alle å være de mest leste bloggerne og derfor forteller vi om alle de uviktige tingene vi gjør om dagene.

Hva er det egentlig som gjør at man blir Norges mest leste blogger? Er virkelig livet til Fotballfrue og Sophie Elise så mye mer spennende enn vårt eget? Det er klart, å kunne bruke hele dagen på å trene, slappe av og sysle med hobbyer mens pengene renner inn fra reklameinntekter, sponsorer og modelloppdrag kan virke forlokkende på oss alle. Men som Harstad-bloggeren selv sier, det er kjedelig å ikke ha noe å gå til i lengden.

Jeg har prøvd å spørre meg selv hva jeg ville gjort med hverdagen, dersom jeg ikke trengte å tenke på penger eller utdanning. Hvis fremtiden var trygg uansett hva jeg gjorde, ville jeg sløvet rundt hjemme og gjort ingenting? I don’t think so! Kanskje ville jeg ikke måttet vente med å stifte familie før utdanningen var avsluttet, kanskje hadde jeg ikke trengt å jobbe som butikkansatt på siden. Men jeg ville fortsatt utdannet meg.

For selv om man gjennom en utdannelse binder seg selv til et visst felt innen arbeidslivet, er det ingen som sier at en lektor må arbeide i ungdomsskolen hele yrkeskarrieren, eller at en elektriker må montere soveromslys i 40 år. Innenfor visse grenser kan vi variere hva vi vil. Og selv om man vil kunne gjøre det gjennom å ta mulighetene en tilværelse som kjendisblogger byr på, er det en helt annen måte å oppnå målene sine på. Og helt ærlig, å være den mest leste bloggeren om fotball, sminke eller hva som helst annet, gjør deg ikke til sivilingeniør, frisør eller hva enn du ønsker å bli.

Hvorfor behandler vi bloggere, som er helt normale mennesker hvis eneste prestasjon er å klare å koble seg på internett og skrive noen ord om uviktige ting som fungerer som underholdning, som superkjendiser og ikke minst forbilder? Vi gjør det samme med andre kjendiser. Alle vil være som Angelina Jolie og Brad Pitt, men hva er spesielt med de egentlig?

Jeg har alltid vært skeptisk til den årelange diskusjonen om hvordan bloggere bør te seg for å være gode forbilder for leserne sine. Vi snakker om 14 år gamle jenter som skal være forbilder for lesere i alle aldre, fra 5 til 50. Voksne mennesker som skjeller dem ut i kommentarer og mailer fordi de har for utringede klær eller for mye sminke. Andre voksne som forsvarer de samme bloggerne, og bruker argumenter som «skal vi gjøre det samme med deg liksom?» og «hun er jo bare en liten unge».

Og på en måte er jeg enig med de som forsvarer dem. Det er ikke meningen at en 18 år gammel jente fra Harstad skal bestemme hvordan unge jenter og gutter i hele landet kler seg, snakker, hva de bryr seg om og når de stapper silikon i boobsa. Skal man slippe ungen løs på nett med tilgang til slike «dårlige forbilder», må man lære dem at de ikke skal ape etter. Og skal man slippe løs jentungen som toppblogger, skal man ha oppdratt henne i normal folkeskikk, slik at hun ikke oppfordrer til lovbrudd eller kaller naboen en fjott. (Merk at alt dette er fri fantasi, hva som er skrevet og sagt av aktuelle bloggere, aner jeg ikke.)

Hvis man ser dypere på hva disse superbloggerne faktisk skriver, som vi alle vet påvirker leserne, hva er det egentlig å strebe etter? Det er sikkert noen som har et stort ønske om å havne på forsiden til FHM, eller noen som ønsker å gifte seg med en fotballspiller. Men hva gjør egentlig disse folka i hverdagen? Tar bilder, skriver et par innlegg, svarer på mail, sikkert masse interessante møter. Men redder de verden, løser problemet med Higgs-bosonet eller sørger for fred i Midtøsten? De lever normale, (beklager uttrykket) meningsløse liv som alle oss andre. De får bare godt betalt for å fortelle alle om hvor meningsløse liv de har.

Så hvorfor blir Sophie Elise, Fotballfrue og TCMN lest mer enn alle andre blogger? Tilfeldigheter, venner som deler linker, selvtillitt og selveksponering. Jeg har ikke silikonbilder i headeren til bloggen. Men jeg har ikke et mindre spennende liv enn de som har det. Alt i alt, blogging er vår egen måte å promotere oss selv, få utløp for vårt store behov for å bli sett. For ingen ønsker å være usynlig!

Så hvis du er av de som leser dette, ja, jeg ønsker at folk skal lese det jeg skriver. Jeg ønsker at akkurat min blogg skal bli besøkt så mye som mulig. Fordi jeg ønsker å fortelle noe. Jeg ønsker derimot ikke at noen skal bli som meg, mene som meg og velge som meg. Ingenting gjør meg gladere enn at du kjefter på meg, krangler med meg og argumenterer mot meningene mine. Kanskje jeg til og med forandrer mening dersom du argumenterer godt nok. Men selv om jeg ikke vil påvirke noen, så vil jeg tross alt bli lest. Jeg vil bli sett.

20131218-121533.jpg

One thought on “«Bloggerne»

  1. Tilbaketråkk: Dommerfrue

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s