«Tobby-tale»: Erstattet

På tide mor kom seg på skolen nå, sånn at jeg endelig kan få luftet litt frustrasjon her. 

Far og mor har i det siste vært kjemperar. I helga fant de ut at de skulle forvirre meg masse. De stengte meg inne på rommet mitt, selv om jeg hadde vært kjempesøt og snill hele dagen, og når jeg kom ut, hadde de tatt bort plassen min! De hadde fjernet sofaen som stod under vinduet, og satt den midt på gulvet. 

Prøvde fortvilet å holde oversikt over omverdenen, men hver gang jeg hoppet opp i vinduet for å stå på utkikk, ble jeg beordret ned igjen. Skjønner de ikke at det er jeg som ene og alene sørger for fred og sikkerhet i nabolaget?!

Som om ikke det var nok, kom de hjem tidlig på onsdag, og begynte å vaske og flytte ting rundt i stua. Den delen var egentlig ganske ok, for den store sofaen ble borte, mens den lille kom inn på rommet mitt!!! Jeg har endelig fått sofa på rommet, JIPPI! Men så kjørte de avgårde, med meg i bagasjerommet, og for en tur!

Først kjørte vi masse humper og svinger før vi stoppet litt. Og når vi kjørte videre, var det noe stort som fulgte etter oss. Prøvde å gi beskjed om at vi ble forfulgt, men de ville ikke høre. Så kjørte vi litt til, og stoppet igjen. De herjet noe fryktelig med den tingen som fulgte etter, tror de sloss litt, men den ble med videre, ennå tyngre nå. Så kjørte vi hjemover, men tror det må ha vært mor som kjørte, for det gikk kjempesakte. Også gikk det lang tid før bilen kom seg opp til huset. Mor og far gikk ut og sloss med forfølgeren igjen, og denne gangen fikk de i alle fall ut den der tunge greia som var inni. 

Trodde selvfølgelig at jeg skulle få komme ut sånn at vi kunne bekjempe monsteret, men neida, vi kjørte videre. Endte opp på en plass som luktet som himmelen. Kunne kjenne helt inn i buret at det var masse søppel rundt, men fikk ikke komme ut å fange det. Så forsvant den der innpåslitne tingen, og vi kjørte endelig hjem. 

Hjemme skjedde den store katastrofen. De pakket ut og monterte ny sofa! Og når jeg skulle sjekke at den virka, så fikk jeg ikke lov. Helt siden onsdag har jeg måttet ligge på gulvet når jeg skal ta middagsluren min, og jeg får ikke stå i sofaen og speide utover riket mitt! Snek meg til en liten lur sammen med far der oppe i går, men mor kom fort bort for å overtale meg til å gå ned. Så nå ligger jeg på gulvet ved siden av den nye favoritten i huset og kjefter fælt på den. Heldigvis får jeg kos og oppmerksomhet ennå, så kanskjekanskjekanskje vi kan bli venner om en stund. Selv om jeg må være på gulvet…

Den nye favoritten

Den nye favoritten

Prøvde å hjelpe far med montering av sånn der bord...

Prøvde å hjelpe far med montering av sånn der bord…

...men det var bare kjempeslitsomt!

…men det var bare kjempeslitsomt!

Tobby

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s