Fotballgalskap!

Jeg har ikke akkurat lagt skjul på min begeistring for fotball på dommerfrue. Men siden jeg er relativt oppegående, i alle fall liker jeg å tro det selv, er det enkelte ting med denne verdensomspennende sporten som er ganske skremmende.

De fleste vil kanskje si at det er den enorme mengden penger som ligger i sporten som gjør den skremmende, og det skal jeg ikke nekte for. Det er utrolig at enkelte fotballklubber bruker mer enn et gjennomsnittlig statsbudsjett på spillerkjøp og arenaer. Enorme lønninger, styrtrike eiere og trenere, i det hele tatt en sport som nesten utelukkende dreier seg om penger. Men, siden det er slik verden generelt er, så er det vel ikke den store vitsen i å henge seg opp i slikt.

Det jeg faktisk syns er hakket mer skremmende enn pengene som legges i en ganske uskyldig lek, er alvoret enkelte legger i det hele. For det er ganske enkle forutsetninger for at  fotballkamper kan gjennomføres. 22 spillere, trenere, bane, ball og ikke minst dommere. Siden jeg har en del insideinformasjon, og ikke minst en samboer som faktisk kan reglene i fotball, er det lett å bli oppgitt over tilskuere og fans som skråler ut om idiotiske dommere og det som verre er, bare de er uenige i avgjørelsene hans.

Oppgitt av to grunner. For det første, det er dommeren som vet best, og som ser best. De 5000 tilskuerene er ikke utdannet innen dommergjerningen, og derfor ikke alltid kvalifisert til å se detaljer som skiller mellom gule og røde kort, frispark, fordel og ingenting. Og dessuten. Tror dere virkelig det hjelper? Hvor mange ganger har dommeren gitt etter for publikums masing?Det er omtrent umulig å få en dommer til å ombestemme seg etter fløyta har gått, noe det virker som de fleste spillere og trenere har misforstått. I beste fall skjer det ingenting hvis man maser hull i hodet på fløyteblåseren, mest sannsynlig prater man på seg tilsnakk eller kort ganske fort.

Den andre tingen som kanskje irriterer meg ennå mer, er det enorme kravet til lojalitet i fotballen. Det høres skrekkelig ut at dette irriterer meg, da lojalitet normalt sett er en positiv ting. Men det finns dessverre enkelte ganger lojalitetskravet kan være for strengt. For eksempel. Tore Reginiussen gikk til Rosenborg fra TIL via Odense denne sesongen. Han har angivelig sagt til en eller annen da han forlot TIL at det var den eneste norske klubben han ønsket å spille for. Så når han da velger å spille for erkerivalen, er det selvfølgelig mange som reagerer.

Men det folk ikke skjønner, er at det er ingen som kan kreve at han skal holde seg til en klubb i Norge. Folk forbanner han for at han velger å ta et jobbtilbud som passer med hans livssituasjon, som inneholder de betingelser han ønsker, og som gir han mulighet til å gjøre det han elsker. At han ikke velger å spille for Tromsø, en klubb som ikke engang har budt på han før overgangen til Trøndelag. Hadde folk reagert likt dersom en kassearbeider hos Coop valgte å forlate butikken til fordel for Rema? Neppe. La den stakkars arbeidstakeren være i fred for en gangs skyld.

Det er generelt mye feil i fotball, dette er bare et lite pirk i overflaten. At en så populær og pengesterk sport skal inneholde så mye galt, er rett og slett grusomt. Så frem til den kan nytes i fred og ro, med kun normale mennesker, får jeg fortsette å irritere meg over tilskuere som helst skulle vært bannlyst fra det åpne rom.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s