Leksefri skole

Jeg er vel kanskje litt for opptatt av skolepolitikk, jeg innser det selv også. Og noe annet ville vært rart, det er ikke så lenge siden jeg selv var elev i barne, ungdoms- og videregående skole. Og nå trakterer jeg et av landets 8 universitet på jakt etter nok lærdom til å kalle meg voksen. Men mens jeg leter etter denne kunnskapen, kan jeg ikke la være å legge merke til debatter og nyheter om skolepolitikk for bl.a. ungdomsskoler og videregående skoler.

Man roper etter leksefrie skoler. I grunn ikke et dumt konsept, jeg kan til en viss grad forstå de som mener at lekser er med på å skape forskjeller blandt elever, fordi ikke alle har like god tilgang på hjelp. Jeg selv var heldig, jeg fikk den hjelpa jeg trengte. Men så skader det jo heller ikke å ha lærere som foreldre. Jeg skulle gjerne sett en leksefri skole, hvor man istedet for å sitte hjemme og gjøre lekser, fikk den nødvendige leksetiden på skolen, med lærere tilstede.

Noen år før jeg selv begynte på ungdomsskolen, hadde denne skolen et forsøk med lengre skoledag, hvor man liksom skulle få gjøre lekser med hjelp fra lærere. Uten at jeg kan si for mye hvordan dette foregikk, var det etter hva jeg har hørt, i praksis lengre friminutter, og en ekstra skoletime med undervisning som ble resultatet av dette. Så da jeg begynte på samme skole, var det heller dette kravet om 1 time fysisk aktivitet som var prioritet. Jeg kan ikke si jeg angrer på at jeg halvparten av gangene hadde melding med hjemmefra for å slippe å TUSLE TUR i en halv time før skolestart, slik at jeg kunne sitte inne og lese meg opp på det jeg skulle lære den dagen. Men så skader det jo ikke å være skolelys heller da.

Det er med andre ord ikke så lett å finne balansen mellom undervisning, fysisk aktivitet og lekser i den norske skolen. Kanskje mest av alt fordi skolen er en tradisjonsbundet institusjon. I det siste har det kommet reformer annethvert år som har endret på strukturer, for så å endre de tilbake. Jeg ser ennå ikke hva som var galt med den tradisjonelle tavleundervisningen, hvor elevene satt i såkalt «buss» i klasserommet, skulle holde stilt når læreren snakket, og måtte rekke opp hånda før de plumpa ut med det de satt inne med. Det går jo tross alt bare dårligere og dårligere med den norske kunnskapen for hvert år som går, så da er det kanskje ikke rakettforskning å skjønne at man må tilbake til begynnelsen, hvor ting kanskje var litt bedre.

Jeg må bare si at selv om jeg ikke er skolepolitiker, lærer eller har noen som helst kompetanse innen pedagogikk, slår det meg at det kan være enkle virkemidler for å løse problemene i den norske skolen. For det første, jeg ser poenget med leksefri skole, men jeg ser også poenget med lekser. Det som må være på plass, er grunnlaget for å gjøre leksene, slik at ulik tilgang på hjelp hjemme, ikke skaper forskjeller mellom elever. Så dersom lærere og elever hadde klart å samarbeide på skolen slik at det ikke er et umulig fjell å bestige når man setter seg ned med leksene hjemme, hadde det kanskje hjulpet for noen.

For det andre, fysisk aktivitet er vel og bra. Men resultatet av «kravet» om fysisk aktivitet hver dag, var i alle fall der jeg gikk på skole, at vi tuslet en tur hver morgen, lite motiverende og kaldt store deler av året. Da dette kravet ble innført, så jeg frem til å få en time gym hver dag, gjerne siste time før lunch, slik at man fikk bevegelse i kroppen, uten at man måtte kjede seg grønn mens man tusla gjennom den samme bygda hver dag. Så hva er galt med å ha en time gym hver dag? En fotballkamp mellom A og B, basket eller sisten, det er så mye man kan gjøre som ikke krever store ressursene, annet enn tillatelse til å gjøre det, og et initiativ fra lærere.

Også var det jo dette evinnerlige problemet med penger. Et tema i skolepolitikken jeg ikke skal grave meg ned i, for da trenger jeg gravemaskin. Men det er et problem. Det er et problem at skolene ikke har penger til å kjøpe bøker som henger sammen til elevene sine. At ikke stoler og bord er gode nok til at elevene klarer å sitte en hel skoletime på dem uten at de ødelegger rygg og nakke. Det er et problem at skolene faller ned rundt elevene, og at muggsoppen i veggene gjør at det høyeste sykefraværet i Norge finns på barne- og ungdomsskoler fra 50-tallet, hvor vinduer tapes igjen for å ikke falle ut, og elevene blir satt til å vaske muggsopp.

Kanskje det som trengs, er å ansette en ungdomsskoleelev som politisk rådgiver i kunnskapsdepartementet…?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s