Dysleksi – Forseglet skjebne?

I dag er det mange unger, ungdom og voksne som har diagnosen dysleksi, eller lignende diagnoser. Lærevansker har blitt et godt kjent begrep, og man skulle tro at det da ikke lengre var et stempel som dum å få en slik diagnose. Men selv nå finner man mange fordommer om mennesker med ulike typer læringsvansker.

Det er nok en del som mener at mennesker med læringsvansker ikke kan ta høyere utdanning, fordi de har vanskelig for å lære. At de da skal ha ansvar for egen læring ved f.eks. et universitet må jo være utenkelig, og deres skjebne er nok i stor grad å sitte i kassa på Rema. Men det mange ikke tenker på, er at mennesker med en slik diagnose, har læringsvansker, ikke «umulig-å-lære-noe-som-helst-syken».

Jeg kjenner selv til flere gode eksempler på dette. Mennesker jeg har studert sammen med, som har en form for læringsvansker. Dette er i alle tilfeller flotte mennesker som jobber seg fint gjennom studier som romfysikk. Den generelle reaksjonen når jeg forteller at jeg studerer nettopp dette, er «Oj, det hørtes komplisert ut!», og man skal ikke stikke under en stol at det er nettopp det. Men det trenger ikke bety at man må være mensa-erklært geni for å klare det.

Det som kreves for å gjennomføre et studium, uansett forutsetninger, er arbeidsinnsats. Om man studerer romfysikk eller utdanner seg til bilmekaniker, må man være villig til å jobbe så hardt som det trengs for å komme dit man vil. Noen vil selvfølgelig måtte jobbe hardere enn andre, men det er ikke dermed sagt at det er umulig for disse å klare studiet.

I dagens skoleverk er det utrolig mange flotte lærere, men uansett hvor flott man er som lærer, kan vi ikke overse det at mange barn med læringsvansker faller utenfor i grunnskolen. Ikke fordi de er dumme, eller fordi de ikke kan klare å lære seg det de trenger, men nettopp fordi de må få den hjelpen de trenger. TV-programmet «Blanke Ark» fra TVNorge, visste på en flott måte hvordan man kan forandre elever som har mistet motet, bl.a. pga. læringsvansker, til flotte elever som uten problem klarer seg fint gjennom skolen, fordi de får lære på sin måte. Og det er jo det videregående og høyere utdanning handler om. Man har ansvar for egen læring, men man kan da også tilpasse hvordan man lærer seg ting på en måte som passer en selv.

Det er ikke umulig å lære noen med læringsvansker, det er ikke en utfordring. Det er bare snakk om å tilpasse seg den man skal undervise. Dersom man ikke gjør dette, skjer det som i dag skjer alt for ofte. Elever faller utenfor og blir hengende etter, ikke fordi de ikke kan klare, men fordi de ikke får muligheten til å lære det de trenger… Dysleksi i seg selv er ikke en forseglet skjebne, men det kan virke som om det norske skolesystemet går inn for å forsegle den allikevel…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s