Verdien av innsats

Det er en stund siden jeg hadde en blogg, men jeg bestemte meg for at kanskje jeg skulle begynne igjen, ettersom det er såpass mange ting som opptar meg. Jeg ser stadig overskrifter og nyheter som engasjerer meg sterkt. Jeg ønsker derfor å dele mine meninger om det som skjer i verden, forhåpentligvis på en diplomatisk og ikke støtende måte.

Den saken jeg har tenkt å snakke om i dag, er derimot en sak som plutselig dukket opp på www.vg.no for noen dager siden som sendt fra oven.  I mange år har jeg ventet på nettopp denne nyheten, og endelig er det noen i de store departementer som har fattet hintet:

Innsats i skolen skal verdsettes!

I mange år har det vært diskutert karaktergrunnlag og kriterier for karakterer i den videregående skolen. For de fleste fag er det utviklet standard kriterier som gjelder for faget, uansett hvilken linje elevene tilhører. Dette er i og for seg en helt grei ting, så fremt forutsetningene for å mestre faget er tilnærmet de samme for alle som har faget. Men for kroppsøvingsfaget har det alt for lenge vært slik at det er resultatet som teller, og hvor stor innsats du legger i faget, har lite å si. Men nå skal det altså bli slik at man skal kunne oppnå en bedre karakter ved å gjøre en bedre innsats i faget.

Jeg må innrømme at jeg jublet litt innvendig da jeg så saken, fordi dette er noe som har vært sårt tiltrengt for mange linjer i dagens skole. I et samfunn hvor fysisk aktivitet for mange blir erstattet med PC og TV, er det ikke alle som har de samme forutsetningene for å mestre alle aktiviteter man blir presentert for i de to timene i uka man skal bevege seg. At man da blir bedømt som om man skulle vært toppidrettsutøver, blir fullstendig feil.

Selv om de fleste gymlærere, som oftest lærere fra idrettslinjer, klarer å moderere seg litt når de skal ha gym med en annen linje enn idrett, er det langt på vei resultat som teller i dagens karaktersetting. Som det blir sagt i saken, må man vurdere hvor hensiktsmessig dette er i forhold til fagets formål. For studiespesialisering, restaurant og matfag, eller helse og sosial, er ikke formålet at man skal kunne bli toppidrettsutøver eller gymlærer, men at man skal være i fysisk aktivitet, og inspirere til fysisk aktivitet på fritiden. Helt ærlig, hvor inspirert blir du av å bli slaktet fordi du ikke spilte fotball på løkka da du var 10?

Dagens ordning fører til at de som velger å ikke gå idrett, men allikevel har gode anlegg for fysisk aktivitet, og gjerne har drevet med en eller flere idretter i mange år på fritiden, enkelt får gode karakterer, mens de som ikke har vært aktiv i fotball eller andre idretter, ender opp som «gym-taperne». I mange tilfeller er det ikke nok gjennomgang av f.eks. teknikk til at man klarer å nå opp på nivået som forventes for å få en god karakter etter 2 timer gym. Det er derfor en gladnyhet for alle som ønsker å gjøre det bra i gym, men som ikke har hatt lyst, eller mulighet til å drive med idrett på fritiden.

Kilder:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/elevavisen/artikkel.php?artid=10024450

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s