DSC_1456

Office with a view!

Office with a view...

Office with a view…

Occasionally!

Occasionally!

Det er ikke så mange arbeidsplasser som kan lokke med god utsikt fra kontoret og mene det like bokstavelig som ALOMAR. På nesten 400 meters høyde på ei øy med masse fjell og natur er det virkelig god utsikt. I alle fall når tåka holder seg over kontoret og ikke under!

– I

DSC_0124

Tobby-tale: Siden sist!

Dag 1

Mor har ikke internett, så jeg får ikke sendt ut denne meldingen om hjelp! Men jeg skriver den ned på et hemmelig sted slik at jeg kan sende den når han der mannen fra nettselskapet har vært på besøk.

Jeg har blitt kidnappet! Vi har kjørt mange turer på besøk til mamma sin mamma og pappa den siste måneden. Men denne gangen tok de med dyna og puta mi, og pakka masse ting i den der metallkassen som henger og skrangler bak buret mitt. Også var det tomt i leiligheta mi, jeg fikk ikke engang gå inn fordi det var ”nyvaska”… Som om det blir skittent etter at jeg har vært der, liksom!

Vi kjørte kjempelenge, og jeg trodde vi skulle på besøk igjen. Håpte egentlig det, siden naboen til mammaen til mamma er kjempesnill og har sånne morsomme hunder jeg vil besøke. Men neida, vi kjørte til det huset vi har vært i så mange ganger før, og nå skulle vi visst ikke tilbake derfra. Mamma og pappa er nok litt forvirra, for de kaller det for hjem. Selv om jeg vet at hjem er en helt annen plass.

Siden de ikke ville høre på meg når jeg sa at dette ikke var hjem, så måtte jeg jo bare ta til takke med huset. Så jeg pakka ut lekene mine fra boksen min, og prøvde å få de til å leke med meg. Men de sa bare at de hadde det ”travelt” og ikke hadde tid til å leke. Så da stjal jeg tingene deres så måtte de leke med meg.

Har i alle fall fin utsikt fra denne merkelige plassen!

Har i alle fall fin utsikt fra denne merkelige plassen!

Når de endelig hadde tid til å leke med meg, så hadde jeg plaga dem så mye at jeg ikke orka mer. Så da henta jeg et kjempestort bein og la meg godt til rette i sofaen ved siden av far for å kose meg. Men nå kom beviset på at de er enda mer tullete enn jeg trodde. For jeg ”får ikke lov” å være i sofaen lengre. Tror det har tilta for dem! Prøvde med de søteste valpeøynene mine, men mor bare lo og sa at jeg måtte gå ned. Så da måtte jeg ligge på det harde gulvet og spise beinet mitt.

Men, jeg fikk i alle fall være med de i senga i natt! Håper ting blir bedre i morgen!

———

Dag 2

Det ble ikke bedre! Jeg får fortsatt ikke være i sofaen, og jeg må ”la måsen være i fred!” Men i alle fall har de fått TVen opp, så da håper jeg de setter på mange dyreprogrammer til meg.

Far bråker og springer rundt med den gule, bråkete maskinen sin. Det skal visst henge ting på veggene her også, og de har til og med satt opp bildene av meg på soverommet. Så da skal vi kanskje ikke tilbake til leiligheten igjen. Håper det ikke betyr at de skal kaste meg ut derfra, siden de setter opp bilder av meg. For da trenger de jo kanskje ikke meg der lengre. Jeg får prøve å være snill og grei, så får jeg kanskje lov å være der litt til!

Jeg har bestemt meg for å la være å gå i sofaen. Jeg har nemlig funnet hvor mor lagrer godisen min i dette merkelige huset, så hvis jeg ikke plager dem, merker de kanskje ikke om jeg sniker meg inn og forsyner meg selv… Jeg lover å rapportere hvordan forsøket ender!

———

Dag 5

Mor har begynt å stå opp tiiiiidlig om morgenen. Så nå er det igjen bare jeg og far som koser oss i senga om dagen. Det er egentlig helt greit å krølle seg sammen på den ferdig-varma plassen til mor og vite at jeg kan få sove i fred en god stund til.

I dag pakka far og jeg ut hagemøblene deres. Det var ganske slitsomt og jeg ble helt utslitt av å hjelpe han å bære de tunge møblene. Så når mor absolutt skulle dra meg med ut på en times gåtur i ettermiddag var jeg litt oppgitt. Men, det er jo greit å benytte sjansen når den er der, kanskje hun ikke orker å gå så lenge i morgen…

Far snakker i vei om at et eller annet menneske har løyet til han og lovt han bedre vær enn det vi har fått. Han skjønner jo ikke at om det kommer litt vann ned fra de grå dottene på himmelen så er ikke det så ille. Ganske greit egentlig, så slipper jeg at de dusjer meg støtt og stadig. De tror visst at jeg liker det, men det er jo ikke morsomt med mindre jeg selv har bestemt at jeg vil dusje.

Dusjen er kjempegod å sove i, dumt at de bestandig skal slå på vannet når jeg vil ligge der og sove!

Dusjen er kjempegod å sove i, dumt at de bestandig skal slå på vannet når jeg vil ligge der og sove!

Jeg skal fortsette den evige kampen for å oppdra mor og far, mens jeg venter på at internett skal begynne å fungere igjen. Det var jo en mann på besøk i dag og skulle fikse det, men mor har ennå ikke koblet maskinen på nett, så da må jeg bare vente til hun gjør det…

———

Første uke er gått, og jeg liker egentlig dette nye, merkelige huset ganske godt. Det er litt irriterende at jeg ikke får lov å hoppe over gjerdet på verandaen for å leke med alle de morsomme fuglene, men jeg får i alle fall lov å være ute masse. Og selv om det av og til er litt varmt i sola, så har jeg funnet ut at det går an å sove i frisk luft også!

I går prøvde far å lære meg å sykle. Jeg trodde man skulle sitte på setet og trø på de tingene der, men det fikk jeg ikke lov til når jeg prøvde å hoppe opp. Så da måtte jeg bare springe alt jeg kunne mens far ropte at jeg måtte roe ned! Det var ganske gøyalt, men jeg ble kjempesliten etterpå. Så når mor og far skulle ta meg med på besøk til onkel senere, så klarte jeg nesten ikke stjele noenting! Mor skulle tatt bilder av sykkelturen, men det klarte hun selvfølgelig å glemme. Jaja, da får jeg overtale henne til å gjøre det neste gang!

Men nå skal jeg overlate makken til mor sånn at hun kan poste dette til dere, så snakkes vi igjen neste gang. Kanskje mor kan ta bilder av hvor flink jeg er å sykle da!

– Tobby!

wpid-1431553397811.jpg

13062015

Trygt plassert på en kafé på Sortland. Flyttekjøringa er over for denne gang, og selv om huset ikke kommer til å være ferdig innflytta før om noen uker (måneder) er de viktige tingene som sofa og tv på plass!

Og bikkja har definitivt funnet seg til rette, stua er full av leker og godis! Så gjenstår det bare å se hvor lenge vi klarer å være bestemte på at hunder ikke hører hjemme i sofaen…

image

DSC_0051

08062015

DSC_0051

Det er i ferd med å bli vår i Tromsø også. Et par måneder etter Vesterålen. Grunn nok i seg selv til å forlate isødet til fordel for en av de mest forblåste plassene i landet.

Og med våren kommer eksamen, og ikke minst stress. Vårens siste eksamen skal visstnok foregå i morgen. Så for å få tankene over på andre ting siste dag før eksamen, slår jeg til med dugnad på en skytebane jeg aldri kommer til å bruke (med mindre de tillater sprettert…) og «Pretty Little Liars».

Det er ganske fælt i grunn, å bli hekta på en TV-serie midt i eksamenslesinga. Men, når man egentlig føler seg ferdiglest, er det vel like greit å tenke på noe annet innimellom. Ikke minst siden dette faktisk er den siste eksamensperioden på en stund. Og det er tross alt bedre å sitte på kontoret og se på skjermen enn å sitte i sofaen og sløve. Eller?

Vel, time will tell!

DSC_0124

BB: Fotoshoot med Tobby

DSC_0023 DSC_0036 DSC_0045 DSC_0080 DSC_0085 DSC_0108 DSC_0124 DSC_0133 DSC_0137

For å feire innlevert oppgave, ble det fotoshoot med bikkja i går. Måtte jo nyte de siste solstrålene meteorologene har skaffa oss i nærmeste fremtid.

I går var den store dagen, innlevering av et halvt års arbeid. Litt som å gi fra seg sin egen baby. Tross alt har jeg ruga på den fila ganske lenge og som ekte perfeksjonist blir jeg jo aldri fornøyd med noe jeg selv har laget. Vi får håpe det faktisk er så bra som jeg håper!

Nå gjenstår bare siste skriftlige eksamen ever(!), før det blir flytting, jobbing og et «normalt» liv.

– Later, geeks!

cropped-cropped-dsc_00401.jpg

Den som kunne vært hund!

Det er godt å være hund på landet!

Det er godt å være hund på landet!

Av og til skulle jeg ønske jeg var hund, og kunne nyte livet slik som denne krabaten! Å kunne rulle seg i gresset, sove, leke og spise hele dagen. Uten å måtte tenke på alt som skulle vært gjort og alt jeg må huske før neste eksamen. Det hadde vært greier det.

Men, når det ikke er mulig, er det greit å kunne trøste seg med at det er tre vakter igjen på butikken før jeg skal jobbe med noe jeg faktisk har utdanna meg til. Det er noen uker igjen til flytting, tilbake til landet, vekk fra byliv og asfalt (Joda, det er asfalt på bygda også, men den er heldigvis ikke i flertall i forhold til antall gressplener og utmark). Så får tannlege være tannlege, og siste eksamen får bare komme når den vil. For det er snart slutt på sånt!

DSC_1423

Og som god student, er det ingenting som er mer motiverende enn en ny, ubrukt kladdebok! Så får vi håpe motivasjonen holder helt inn.